Tenk over ulike situasjoner du kan møte, og hvordan du vil møte disse. Snakk gjerne med dine med-frivillige både før og etterpå.
Opptre rolig, gi konsentrert oppmerksomhet. Husk tommelfingerregelen: «Du har to ører og en munn».
Hvilken tid, rammer og rolle du har, og hva du kan hjelpe med her og nå.
Det er vanlig å føle seg utilstrekkelig i møte med vanskelige tema, men det er godt for den som oppsøker deg at du kan tåle å ikke ha svarene. La den andre snakke. Still åpne spørsmål.
Du trenger ikke finne løsninger, men for de fleste hjelper det å fortelle for å sortere tanker. Det er ikke forventet at du som frivillig skal kunne mye om kreftsykdom og behandlingsforløp, men at du kan ta imot tanker, spørsmål, følelser og vise til hvor personer kan oppsøke mer hjelp.
Unngå setninger som «Han kommer nok til å bli frisk igjen» «Det går nok bra!». Tål stillhet og pauser, bekreft gjerne det den andre sier.
Ha fokus på den andre sin opplevelse og det du blir fortalt. Bidra heller med spørsmål og innspill enn råd og sammenligning med dine erfaringer.
Vær varsom for andres grenser for berøring, og for hva de ønsker å dele. Er du usikker kan du spørre.
Husk taushetserklæringen du har signert på. Fortell den andre at det som er sagt blir mellom dere, med mindre dere avtaler noe annet.
Oppsummer, bekrefte om det skal skje noe videre, og takke for samtalen.
